I dag fyller Jimmy Page 80 år og fredag er det 55 år siden Led Zeppelins debutalbum kom ut. Men før det hadde den britiske gitaristen flere framgangsrike år bak seg som studiomusiker.
De fleste kjenner historien til Led Zeppelin, tungrockerne som oppsto i forlengelsen av The Yardbirds og som i praksis hadde sin aller første turné, under ledelse av Jimmy Page, i Skandinavia. Det handlet om en kontrakt som gamle The Yardbirds måtte oppfylle, men også om at den nye besetningen i The New Yardbirds i 1968 fikk noen konserter å spille seg sammen på. De fikk testet ut materialet de etter turnéslutt gikk i studio i London med.
Og siden de var uten platekontrakt måtte de finansiere innspillingen selv, og ifølge Jimmy Page tvang det dem til å være effektive. Gitaristen har oppgitt at de brukte «36 studiotimer fordelt på noen uker» på å få plata ferdig. Men da de endelig forlot Olympia Studios med tapen under armen var de fortsatt litt usikre på hva framtiden skulle bringe. For det skulle ta ytterligere et år før Jimmy Page, John Paul Jones, Robert Plant og John Bonham kunne feire at Led Zeppelins debutplate ble utgitt, først i USA 12. januar 1969 og et par måneder seinere i Storbritania og resten av verden.
Supergruppe
Og deretter gikk det slag i slag for kvartetten. «Led Zeppelin I» fikk riktignok litt blandet mottakelse av kritikerne, men publikum var med. Og da oppfølgeren «Led Zeppelin II» kom ut høsten 1969 var hyllesten nokså unison. Med karismatiske Robert Plant (fortsatt så vidt fylt 21) som vokalist og Jimmy Page som supergitarist inntok kvartetten tungrocktronen, og med tredjealbumet «III» høsten 1970 hadde de satt tonen for det nye tiåret.
De fulgte suverent opp med ytterligere tre album i første halvpart av 1970-tallet – med doble «Physical Graffiti» i 1975 som et kreativt høydepunkt – og ble regnet som tiårets største band nest etter The Rolling Stones. Med superstjernestatusen fulgte også megaturneer, der bandet aldri la skjul på at de forsynte seg grådig av det som livet – og stjernestatusen – kunne tilby dem. Verst i det henseende var trommis John Bonham som bare 32 år gammel døde etter en gedigen fyllekule høsten 1980. Hans død ble også nådestøtet for Led Zeppelin som ble oppløst kort tid etter.
Livet etter Zeppelin
Etter at Led Zeppelin ble oppløst prøvde Jimmy Page og Robert Plant seg i den nye gruppa The Honeydrippers, men det ble med en EP i 1984 før sluttstreken ble satt for det samarbeidet. Jimmy Page startet deretter bandet The Firm (med Paul Rodgers på vokal) og ga ut to album i siste halvpart av 1980-tallet med dem. Samtidig samarbeidet han en del med Roy Harper, mens 1990-tallet helst handlet om sporadiske samarbeidsprosjekt. Med Page & Plant-albumet «Walking Into Clarksdale» i 1998 som den siste offisielle langspilleren Page har gitt ut.
Det hører selvsagt også med til historien at det er blitt noen få gjenforeningskonserter ved spesielle anledninger (slik som Live Aid) med de tre gjenlevende Led Zeppelin-medlemmene, men noen skikkelig gjenforening er det aldri blitt. Tilbudene har vært mange og svært lukrative, men selv om både Jimmy Page og John Paul Jones har vært åpne for tanken, har Robert Plant sagt nei.
Livet før Zeppelin
Siden historien til Jimmy Page ikke har vært så altfor stor etter Led Zeppelin, vender vi nå derfor heller blikket tilbake til årene før han havnet i The Yardbirds og via The New Yardbirds tok initiativet til det som ble Led Zeppelin. Til de årene han etter skoleslutt som 15-åring begynte å jobbe som musiker og ved fylte 20 år allerede var en høyt respektert og ettertraktet studiomusiker.
Listen over artister han har hjulpet med sine gitarer i studio er uendelig lang, og teller artister som Them (Van Morrison), Marianne Faithfull, Shirley Bassey, The Who, Tom Jones, Nico, Chris Farlowe, Donovan, The Kinks, Burt Bacharach og Joe Cocker, bare for å nevne noen.
Husker ikke alt
Page har uttalt at det i perioder handlet om tre studiooppdrag daglig, seks dager i uka. Kanskje ikke så rart derfor at han selv ikke har den fulle oversikten, det ble rett og slett for mange å holde styr på, hevder han.
Noe som ytterligere bidrar til å gjøre oversikten enda mer usikker er at det på tidlig 1960-tall slett ikke var vanlig å kreditere studiomusikerne. De kom, de la på noe og de gikk. Ofte fikk de heller ikke vite om deres bidrag faktisk ble brukt eller ei. Det kan derfor være heftet litt usikkerhet til Pages deltakelse på noen av låtene på spillelista «Jimmy Page – studiomusikeren» som jeg her har satt sammen, men jeg tror det skulle stemme. I hvert fall til 95 prosent.
Av Leif Gjerstad
Hør spilleliste: Jimmy Page – studiomusikeren
