(Foto: Jerry Lantz/Stadsmuseet i Stockholm)
I Norge kjenner få hans navn. I Sverige er han kjent som framtredende samfunnsdebattant og Stockholms-forfatteren over alle andre. Tirsdag 22. august er det hundre år siden Per Anders Fogelström ble født.
2017 står i Per Anders Fogelströms tegn. Byvandringer, podcaster, debattmøter, forelesninger, utstillinger og teater viet Fogelströms liv og virke fyller Stockholms-kalenderen hele året, og på selve 100-årsdagen slår SVT til med en timelang Fogelström-dokumentar og to spillefilmer basert på hans bøker.
Og kanskje er det ved filmen som vises allerede på ettermiddagen vi skal begynne vår lille sak om den svenske forfatteren Fogelström, siden Ingmar Bergman og «Sommaren med Monika» tør være bedre kjent for nordmenn enn Per Anders Fogelström. Likevel er det filmen seinere på kvelden, «Mina drömmars stad», som sterkest belyser stockholmsforfatterens virke.
Stockholm gjennom hundre år
For boka, som kom 1960, utgjør den første i en serie på fem romaner som skildrer Stockholms utvikling fra 1860 og de neste drøye hundre år. Og bedre enn kanskje noen andre skildrer bøkene livet og slitet til byens fattige, fra den foreldreløse 15-årigingen Henning Nilsson kommer landeveien til fots inn til Stockholm, treffer Lotten og finner kjærlighet, men samtidig sakte, men sikkert brytes ned av armoden – fram til hans etterkommere fire bind og noen generasjoner seinere kan parkere sin nykjøpte Volvo Amazon foran sin nye leilighet i en av Stockholms nye drabantbyer.
En av grunnene til at så mange har trykket Fogelström (1917-1998) til sitt bryst, er at han i sin litteratur har paret sin store historiske innsikt med sin like store interesse for vanlige mennesker og deres levekår. I «Mina drömmars stad» klarer han å levendegjøre den utfattige arbeiderklassens hverdagsliv og kamp for å overleve med varme og forståelse. Samtidig gir han i de andre fire romanene («Barn av sin stad», «Minns du den stad», «I en förvandlad stad» og endelig «Stad i världen») skarpe skildringer av 1800-tallets klassemotsetninger og den politiske og sosiale utvikling fram mot sin egen samtid.
Oppvokst på Söder
At Fogelström er så opptatt av den lille mann og kvinnes sosiale kår kan forklares med hans egen bakgrunn. Født og oppvokst på Södermalm med mor og søstre, men for det meste uten far (faren underslo penger fra sin arbeidsgiver og stakk til USA da Per Anders var seks år), fikk han selv føle på et liv i knapphet og utviklet tidlig en sosial samvittighet og politisk bevissthet.
Det preget hele hans liv som forfatter (han skrev over 40 bøker), og det preget hans liv i det offentlige. Ofte koblet han dessuten disse deler sammen, ved å behandle aktuelle samfunnstemaer skjønnlitterært. Eksempelvis handlet hans debutroman «Den okuvliga friheten» (ferdig i 1939, men ikke utgitt før nå nylig) om hvordan et Sverige okkupert av nazi-Tyskland ville være.
Samfunnsdebattant
Allerede den gangen var han aktiv i den antifascistiske foreningen og ble seinere redaktør i et anti-nazistisk blad, før han på 1950-tallet ble svært framtredende i anti-atomvåpenbevegelsen. Enkelte svenske kilder hevder til og med at pasifisten Per Anders Fogelström har en stor del av æren for at opinionen i Sverige svingte fra å være for til å være mot atomvåpen, på et tidspunkt hvor landet faktisk seriøst diskuterte en framtid med de kjernefysiske våpnene.
Men kanskje illustreres hans store betydning som den litterære fortelleren om den svenske veien fra fattigdom til folkhem best av at Ingvar Carlson i sin tiltredelsestale som Sveriges statsminister i 1994 leste høyt fra Per Anders Fogelströms siste bok i Stockholms-serien, «Stad i världen».
Der er Sverige blitt en del av det internasjonale storsamfunnet, og en av etterkommerne til Henning og Lotten betrakter en stockholmsk solnedgang når det siger inn over henne at Stockholm er en del av verden. Og ikke minst, hun er en del av denne verden og hun må ta aktivt del for å prøve å gjøre den bedre. Eller for å si det med Per Anders Fogelström: «Det var inte för sent. Det fanns en morgondag.»
Av Leif Gjerstad
