Hiss Golden Messenger fikk mye lovord for fjorårets album, men er likevel så pass ukjent at pressen ikke prioriterte fredagens Oslo-konsert med HGM. Det hadde heller ikke LeffesLab tenkt å gjøre, men så var konserten så bra at vi skriver noen linjer likevel.
Da Hiss Golden Messengers femte album, «Lateness of Dancers», kom i fjor høst, ble den en trofast venn på Leffe-anlegget i flere uker. Alle de ti kuttene var kanskje ikke like bra, men høydepunktene på plata var likevel så mange – og de aller beste så formidable – at da årsregnskapet skulle gjøres opp, havnet «Lateness of Dancers» høyt på min beste-liste.
Derfor var det også helt naturlig å ta turen til John Dee fredag kveld, til Hiss Golden Messengers aller første spilling i Norge. Og duoen (som på scenen er kvartett) infridde til fulle, med flott flyt og groove, uttrykksfull sang, flotte melodier og instrumentale partier som ikke fryktet friheten, men som likevel aldri mistet kursen. La derfor disse få linjene stå som en oppfordring, om å sjekke ut HGM nesten gang du måtte få mulighet!
Eklektisk americana
Og for deg som lurer på hvem Hiss Golden Messenger er, kan vi kort fortelle at det egentlig er sanger og gitarist MC Taylor og multiinstrumentalist (og fredag bassist) Scott Hirch. De bor i North Carolina i USA og har, ifølge Taylor, spilt sammen i 22 år. Både pønk og indie, men da de startet Hiss Golden Messenger i 2007 (platedebut i 2009) valgte de en mer rural linje.
Melankolsk americana og alternativ country er merkelapper som kan passe HGM, men som likevel bare forteller litt av sannheten. For de trekker også inn elementer fra såvel soul og gospel som swamp rock og folkpop i sin eklektiske miks, mens de live tydeligvis øker trøkket og i sine instrumentale partier ikke dyr seg for en liten flørt med Grateful Dead.
Og skulle du trenge flere referanser, kan Taylors sang minne noe om Dylan (om enn langt mindre hes), mens groovet ofte legger seg et sted mellom J.J. Cale og The Band.
Men i og for seg er disse referansene ikke så nødvendige. Hiss Golden Messenger står støtt nok på egne bein!
Av Leif Gjerstad
PS! At ingen norske medier viste konserten med Hiss Golden Messenger noen interesse stemte på det tidspunktet saken ble skrevet. Men dagen etter at LeffesLab-saken ble publisert, hadde Tom Skjeklesæther en anmeldelse av konserten i Klassekampens Musikkmagasin. Og det ser ikke ut til at vi begge to trivdes på John Dee. Her er hva Skjeklesæther åpnet sin anmeldelse med:
«Holy Shit! Hiss Golden Messenger kom, spilte og vant under sitt første norgesbesøk. Herfra og inn i evigheten kan vi som var til stede gratulere hverandre med å ha fått med oss konserten.»
