(Intervju første gang publisert april 1995)
Oslo: Med «The Final Countdown» strøk Europe til topps på internasjonale hitlister. Men det svenske bandets første verdenshit ble også deres største. Etter «Countdown» begynte nedtellinga mot dårligere tider, og for tre år siden skilte Europe lag. Nå er imidlertid vokalist Joey Tempest tilbake, med solodebuten «A Place To Call Home».
– Jeg er stolt av det Europe presterte, men det er nok riktig at «The Final Countdown» både var det beste og verste som hendte oss. Beste fordi vi klarte å skape en tidløs popklassiker, det verste for at vi på de neste platene hele tida måtte «konkurrere» med den, sier Joey Tempest på snarvisitt innom Oslo.
Med i bagasjen har han «A Place To Call Home», som er egnet til å overraske de fleste som assosierer Tempest med Europe. Puddelrockens tid er opplagt forbi, og 31-årige Tempest framstår på sin nye plate som en mer sofistikert leverandør av voksenrock.
– Det gleder meg at folk blir overrasket, men for meg har det vært en kontinuerlig utvikling. Etter den siste turneen med Europe i 1992 var jeg helt utslitt. Siden jeg var 19 år hadde jeg levd på veien og i rampelyset, sier Tempest og fortsetter:
– Jeg holdt på å miste kontrollen over mitt eget liv, så det var på høy tid å bryte ut. Jeg trengte tid til å lære å kjenne meg selv, og denne prosessen førte også til en musikalsk nyorientering. Etter å ha hørt på hardrock i hele mitt liv, fattet jeg stor interesse for singer/songwriters som Tom Petty, John Mellencamp, Van Morrison, Sting og Jackson Browne. Dette bærer solodebuten nok litt preg av, forteller Joey Tempest til NTB.
Funnet hjem
Tempest tenkte ikke symbolsk da tittelen «A Place To Call Home» ble bestemt, men mener i ettertid at det kan stå som en passende beskrivelse på hans utvikling.
– På denne plata har jeg funnet en musikalsk tradisjon jeg føler meg hjemme i, og som dessuten er så utrendy at den passer også om ti eller tyve år. Jeg tenker mer langsiktig nå enn før, og målet med den nye plata er ikke så mye å få en stor hit som på sikt å oppnå respekt som låtskriver, hevder Tempest, som innrømmer at han stilte mange fler spørsmål enn han hadde svar da han forlot Europe.
– Jeg var åpen for det meste, også å «grønsje» opp Europe-rocken, for å få et mer tidsriktig uttrykk. Men heldigvis fant jeg kjapt ut at det ville blitt helt feil. Riktignok har jeg sansen for grønsj og grupper som Rage Against The Machine, men hadde jeg gjort det ville det bli uærlig. Det er ikke meg.
Tempest eller Larsson?
Da Europe sang på siste verset, bodde Joey Tempest på en karibisk øy. Ifølge svenske kilder var han på den tida så pass desillusjonert at han hadde planer om å flytte hjem til Sverige og ta tilbake sitt opprinnelige navn, Joakim Larsson. Men det stemmer ikke helt, hevder Tempest i dag.
– Riktignok forlot jeg de karibiske øyer, men for London og ikke Sverige. Og etter å ha bodd ti år i utlandet er det Joey Tempest de fleste kjenner meg som, så det ville bare bli mer komplisert om jeg skulle være Joakim Larsson igjen, ler Tempest, som spilte inn mesteparten av sin nye plate i Sverige. Med svenske musikere, men ingen av Europe-medlemmene.
– Vi er fremdeles gode venner, men skulle jeg lage noe nytt, måtte det også bli med nye musikere. Jeg hadde for øvrig ikke jobbet i et svensk studio siden 1984, så det var på tide å komme hjem – også i geografisk forstand, konkluderer Joey Tempest med.
Av Leif Gjerstad
(Intervju første gang publisert i NTB 27. april 1995)
