(Anmeldelsen er skrevet på oppdrag for BOK365, der den ble publisert 5. desember 2021. Du finner den anmeldelsen her)
Etter åtte bøker og millionsalg av bokserien med krimhelten Annika Bengtzon i hovedrollen, har Liza Marklund vendt blikket mot sine hjemtrakter i Norrbotten i Sverige med en bebudet trilogi. Førstebindet «Polarsirkelen» lover godt.
Liza Marklund «Polarsirkelen» (Cappelen Damm, 320 sider)
Sommeren 1980 rystes den lille fiktive småbyen Stenträsk av at ei 17-årig jente forsvinner sporløst. Det gjør noe med samholdet i venninnegjengen og det gjør noe med livet i den lille byen langt nord i Sverige. Uskyldig idyll må vike for mistenksomhet og frykt. Skjebnen til den forsvunne ungjenta ligger som en mørk skygge over Stenträsk, helt til et makabert funn 39 år etter kaster nytt lys over gåten. Gamle hendelser hvirvles opp, mens Stenträsks politimester Wiking Stormberg får ansvar for drapsetterforskningen.
Fra ulike samfunnslag
De fem tenåringene Carina, Susanne, Agnetha, Birgitta og Sofia er som alminnelige ungjenter flest i en liten småby. De kommer fra ulike samfunnslag og har kanskje ikke så altfor mye felles, men som skolekamerater i et lite samfunn blir de likevel en enhet. Med plass både for vennskap og betroelser, misunnelse og rivalisering. Dessuten knytter «Polarsirkelen» dem sammen, den ukentlige boksirkelen de startet på ungdomsskolen og som de har fortsatt med på månedlig basis i gymnaset.
Til hvert møte skal en av jentene ha valgt en bok som skal leses og diskuteres. Det har de gjort også denne forsommerkvelden som skal bli deres siste sammen. Birgitta har allerede varslet at hun skal flytte for å studere, mens Agnetha plutselig og overraskende bryter opp og flytter langt vekk bare et par dager etterpå. Og ikke minst, samme helg forsvinner Sofia sporløst. En bag med hennes bøker blir funnet ikke langt unna Stenträsk, men der slutter også alle spor.
Makabert funn
Spekulasjonene er mange og gåten setter sitt preg på Stenträsk i lange tider etter. Helt til et brufundament utenfor den lille byen i 2019 må utbedres. Under arbeidet gjøres det makabre funnet. Et nakent kvinnelik uten hode er murt inn i selve fundamentet, og klær samt andre eiendeler som påtreffes kan identifiseres som tilhørende Sofia Hellsten, dattera til kommunens rådmann som forsvant sommeren 1980.
Forsvinningsmysteriet er blitt til en drapsgåte, og Wiking Stormberg får ansvar for drapsetterforskningen. Venninnene må avhøres, gamle hemmeligheter avsløres og gamle konflikter kommer opp i dagen igjen. Dessuten blir Wiking konfrontert med sin egen ungdomstid. Han har jo ikke bare overtatt den stillingen som hans far hadde den gangen Sofia forsvant, Wiking var også jevngammel med jentegjengen og kjente dem alle. Som hockeyspiller og byens store sjarmør var han til og med den mange av jentene drømte om. Og litt til.
Levende bilde
Med dette som bakteppe tar Liza Marklund oss fram og tilbake mellom de to årene 1980 og 2019. Med fokus på jentenes historier og forhold gjennom fem måneder i 1980-kapitlene, og med utgangspunkt i etterforskningen i 2019-kapitlene.
Dette grepet gir 59-årige Marklund anledning til å oppsøke egen ungdomstid og skape unge kvinneportretter i 1980-kapitlene. Hun lar oss bli kjent med deres sosiale bakgrunn og familieforhold, ambisjoner og statusjag og selvsagt søken etter identitet, forelskelser, seksuelle lengsler og alt annet som hører tenårene til. Og samtidig som vi blir kjent med de fem jentene, tegner Marklund et levende bilde av livet i Stenträsk, der sprekkene bak idyllen blottlegges og der alle kjenner alle. Og mange har noe på noen. Alt stilsikkert skildret i korte setninger med tidsriktige markører og miljøbeskrivelser som kler den frostbitte småbyen langt nord.
Drømmer og livsvalg
De kapittelvise skildringene av de fem jentene og deres historie innledes for øvrig ved at vi blir presentert for hver sin bok de har valgt til neste møte i «Polarsirkelen». Valgene spriker fra kiosklitteratur og romantiske tåreperser til mer «høyaktig» litteratur og klassikere, og diskusjonene etter synliggjør ikke bare jentenes forhold til litteratur, men også deres holdning til tilværelsen og drømmer om livet som skal bli.
Ved at Marklund i tillegg lar oss møte (noen av) dem nesten 40 år etterpå, får vi også et innblikk i hvordan det gikk med drømmene de en gang hadde og livsvalgene de tok. Det gir samtidig forfatteren anledning til å reflektere over og kommentere kvinnebilder og stereotyper både i datidas og dagens samfunn, gjerne med småironiske bitt. Og uten at vi skal legge så altfor mye i akkurat det, er det lett å forestille seg at Marklund hadde det gøy foran PCen, da hun lar den «antatt egoistiske og uempatiske» Sverigedemokrat-politikeren Carina framstå som mer omsorgsfull og sympatisk enn den radikale, angstridde og lett krenkbare kjønnsforskeren Birgitta (som skiftet navn som voksen til Gitte Landén Løsarbeider, i solidaritet med arbeiderklassen) som blir til den mest rigide av de gamle venninnene.
Lavmælt spenningskurve
Plassen som venninnegjengen får og den utviklingen deres karakterer gjennomgår gir «Polarsirkelen» et liv også utenom selve krimplotet. Med følsom penn skildrer den tenårenes sårbare usikkerhet og søken etter identitet, samtidig som Liza Marklund rutinert klarer å balansere kvinneportrett og tenårsskildringer med drapsetterforskningens framdrift og lavmælte spenningskurve.
For lesegleden skader det heller ikke at oppløsningen på drapsgåten er både uventet og spesiell, med noen løse tråder som ventelig peker fram mot neste bok i trilogien. Vi blir gjerne med videre.
Av Leif Gjerstad
(Anmeldelsen er skrevet på oppdrag for BOK365, der den ble publisert 5. desember 2021. Du finner den anmeldelsen her)
