Fem år etter sin kritikerroste debut er Haugesund-trioen Undergrünnen aktuelle med nytt album. Men til tross for tittelen «Ein revnande likegyldighet» oppleves innholdet på plata som alt annet enn likegyldig.
– Fem år er kanskje litt lang tid og hadde vi måttet, kunne sikkert denne plata kommet et par år før. Men vi navigerer mest på intuisjon og tenker ikke så strengt kommersielt, så da blir det som det blir. Da kan man gjøre litt som man vil, forklarer Pål Jackman (52) den lange ventetida med.
Liker vekselbruk
Jackman er for de fleste best kjent som filmregissør, med blant annet spillefilmen «Detektor» (som han fikk Amanda-prisen for) og tv-seriesuksessen «Lykkeland» på sin samvittighet. Men når han ikke lager film/tv, jobber han med musikk. De siste årene litt parallelt med de to bandene Undergrünnen og Wunderkammer.
– Jeg trives med vekselbruk. Film og musikk gir meg tilfredstillelse på litt ulike måter, og Undergrünnen og Wunderkammer opererer på forskjellig vis. Mens jeg i Wunderkammer har en klar idé om hvor jeg vil med tekst og melodi, er ferden med Undergrünnen mer uviss. Det er mer en felles jam, hvor vi bare setter i gang og ser hvor det fører oss hen, forklarer Pål Jackman som i trioen har Per Steinar Lie og Ørjan Haaland som reisekompiser.
Spiller sjakk?
Både Lie og Haaland har fortid i indie-kredbandet The Low Frequency in Stereo og det litt mindre kjente Lumen Drones. Lie står også oppført som produsent av Undergrünnens nye album «Ein revnande likegyldighet» som er innspilt i lokalene til Hauge Sjakklubb i Haugesund. Noe som har den enkle forklaringen at klubblokalene er identiske med Undergrünnens øvingslokale.
– Og på mange måter er dette en live i studio-plate med sterk improvisasjonsfeel. Vi har bare miket opp og latt «båndet» rulle mens vi har satt utfor bakken sammen, og deretter lagt på det som måtte trenges for at låten skulle bli en helhet, kommenterer Jackman prosessen med.
Fem egne og en cover
Det har resultert i seks låter, hvorav to strekker seg i henholdsvis nærmere ni og tretten minutter. Med gitarer som i energiske, litt repetitive mønstre snirkler seg framover i småpsykedelisk ånd.
– Når vi spiller live blir låtene gjerne litt lengre enn de i utgangspunktet var. De lange låtene bryter litt med vår egen postpønk-konvensjon og bra er det. For sjangertenking kan fort bli begrensende. Det er viktig å utvide dem, og leke seg fram til noe utenfor rammene, sier Jackman som noe motvillig bare må registrere at merkelapper som afrobeat, kraut og psykedelia er blitt brukt til å beskrive bandet.
I de sjangerbegrepene hører ikke Haugesund-vennene i Vamp naturlig hjemme, men det forhindrer ikke at Undergrünnen avslutter sitt nye album med en cover av Vamps «Godmorgen, søster».
– Framfor alt fordi det er en veldig god låt med et riff inni seg som det er gøy å leke seg med. Men i tillegg ville vi gjerne gjøre dette som en hyllest til Vamp, forklarer Jackman som bekrefter at gutta i Undergrünnen og Vamp «kjenner hverandre godt».
Ikke plass til tittelkuttet
Mens Undergrünnen fikk plass til en cover på «Ein revnande likegyldighet», fant de ikke noe rom for selve tittelkuttet. For joda, trioen har faktisk spilt inn en låt med tittel «Ein revnande likegyldighet», som Jackman lover skal bli tilgjengelig som singel om ikke så altfor lenge.
– Vanlig bransjetenking ville kanskje vært å gi ut singelen først, som forsmak på et kommende album. Men vi tenker ikke så strategisk, og syntes bare dette føltes litt morsommere, kommenterer Jackman som da albumet kom i pinsehelgen spilte to konserter med Undergrünnen, hvorav det ene var en drive-in-konsert i Haugesund.
Drive-in og virtuelle konserter
– En spesiell, men artig opplevelse. Bilene danser jo ikke så mye, men selv om publikum og vi ikke var i samme bil, var vi liksom i samme båt. Det ble en spesiell stemning, selv om det føles veldig rart å ikke kunne spille for publikum som normalt. Med koronaen er jo samhold blitt en trussel, kommenterer Jackman som på scenen trives best når han kan se folk i øynene.
Akkurat det er umulig med virtuelle konserter, som Jackman tror kan få en stor framtid.
– Vi har jo lenge hatt teknologien som skal til, men først med koronaen er dette blitt synliggjort for alle. Derfor er jeg overbevist om at virtuelle konserter er kommet for å bli, men vel å merke ikke som erstatning for ordentlige konserter. Folk vil fortsatt ha behov for å gå ut og oppleve noe sammen med andre der og da, men som et supplement til ekte konserter kan de virtuelle funke godt.
Lykkeland
Mellom de to Undergrünnen-platene har Jackman også jobbet med «Lykkeland»-serien, som både ble en seersuksess og kritikerrost. Blant annet fikk de to regissørene Petter Næss og Pål Jackman pris for beste manus og beste musikk ved den internasjonale seriefestivalen i Cannes våren 2018.
En ny sesong med «Lykkeland» er på vei, men denne gangen uten Jackman på laget. Til gjengjeld var han involvert i en ny tv-serie før koronaen slukket lysene.
– Jeg regner med at vi gjenopptar arbeidet med tv-serien når det verste har lagt seg, men mer kan jeg vel heller ikke si på nåværende tidspunkt, er alt Jackman vil si om den saken. Men hvordan betrakter han det å jobbe med film kontra musikk?
To ulike måter å fortelle historier
– Det er to ulike måter å fortelle en historie på. Film har et mye større maskineri, med en dramaturgisk oppbygging man må ta hensyn til. Og mens magien i musikk oppstår i møtet mellom musikere, oppstår filmens magi gjerne når to scener klippes slik at en tredje skapes derimellom, sier Jackman og tilføyer at tilfredstillelsen etter å ha jobbet med noe også arter seg forskjellig.
– Når du spiller inn en låt kan du regne med at mange vil høre den mange ganger. Med en film vet du at de aller fleste bare vil se den en gang.
– Et siste spørsmål: Så hvor befinner Pål Jackman seg nærmest Lykkeland. Bak mikrofonen på en konsertscene eller bak kameraet på et filmset?
– Å, jeg håpet sistespørsmålet skulle være «hva er din favorittdrink?»! Det hadde vært enkelt å besvare, dette var verre… Men kanskje jeg må si konsertscenen? Det er noe med det umiddelbare som utspiller seg live. Det er en magisk øyeblikkscene som skaper en ekstatisk beruselse, selv om du er rusfri.
– Ok, da kan vi jo ta favorittdrinken også?
– Ren vodka, lett å mikse.
Av Leif Gjerstad
