(Intervju gjort på oppdrag for Dagsavisen og første gang publisert der lørdag 16. mai)
Koronaepidemien har skapt et savn vi alle går og kjenner på. Aslak Borgersrud har i tillegg tonesatt sine følelser, i låten med den like opplagte som treffsikre tittelen «Hei du, jeg savner deg».
– Korona er sprit for psyken. Vi renner over av sorg, men prøver best vi kan å holde moralen oppe ved å si at det går bra. Men jeg savner alt mulig, og mest av alt folk. Noen å spille med. Noen å henge med. Noen å klemme, forklarer Aslak Borgersrud sin første nye låt på fire år med.
Men den gamle Gatas Parlament-rapperen som ble Dagsavisen-journalist innrømmer at han også hadde et «litt utspekulert og kynisk motiv» ved å tonesette sine følelser i en låt som til fengende lystig ska lister opp en del av det han savner. Og mer enn mye annet har han savnet trønderne i Hopalong Knut.
– De var et liveband av en annen verden, og hvis de selv ikke innser at vi trenger dem, må noen ta grep. Jeg brukte denne sangen for å lure dem ut av hi og opp på scenen, forteller Borgersrud.
Filer og mailer
Han overdriver litt. For 41-åringen har selvsagt ikke fått dem opp på scenen. Det setter korona-restriksjonene en effektiv stopper for. Men han fikk dem inn i studio, til (på avstand) å kompe han på den nyskrevne korona-låten.
På moderne vis gikk filer og mailer fram og tilbake mellom Aslak i Oslo og Hopalong-folka i Trøndelag, til de følte de hadde fått dreis på sangen og var modne for å gå i studio. Borgersrud i Oslo og Hopalong-gjengen i Trondheim.
– Vi var fem stykker på to meters avstand fra hverandre, og det ble en utrolig artig seanse. Selv om det er mange år siden vi sist var i studio sammen, tok det ikke mange minuttene før den gamle kjemien var der igjen, forteller Hopalong-trombonist Jon Anders Lied om sin og bandets opplevelse. Han tilføyer at Borgersrud i den forstand kanskje faktisk oppnådde det han håpet på.
– Hopalong Knut ga seg ikke fordi vi gikk lei. Det handler mer om at vi på hver vår kant avlet så mange barn at vi nå har 18 til sammen. Det ble for strevsomt å kombinere tilværelsen som småbarnsforeldre med et liv som musikere. Men nå begynner barna å bli litt større, så det passet perfekt da Aslak ringte.
Borgersrud og Lieds samarbeid strekker seg helt tilbake til 2007, den gangen Gatas Parlament i 2007 slo seg sammen med Hopalong Knut og ble til Samvirkelaget på albumprosjektet «Musikk», med den markant politiske «Stopp volden» (om politivold) som singel.
Da var Aslak Borgersrud godt etablert med Gatas Parlament, der han sammen med bror Elling og Don Martin i en årrekke framsto som pionerer innenfor norskspråklig hiphop.
Aslak Borgersrud ga seg i Gata i 2011, men båndene til bror Elling er fortsatt tette. Sistnevnte er da også med på den nye singelen, der han i et vers synger duett med Hopalong-vokalist Kristin Jensen.
Ille for musikerne
Selv om Aslak Borgersrud savner mye under koronaen innser han at han tross alt er priviligert med lite å syte over. Men han sender mange tanker til sine musikervenner.
– Det har alltid vært tøft å være musiker, men nå er det bare helt katastrofalt, kommenterer Borgersrud. Han har vært imponert over pågangsmotet mange musikere har vist.
– Det er fett at man prøver ut strømmekonserter og ikke lar seg stoppe av spørsmålet «men hvordan kan man gjøre det bra?». Det er jo noe nytt som vi må finne ut av, sier Borgersrud. Selv har han satt størst pris på de helt intime konsertene.
– Som den med Sondre Lerche med kassegitar i sofaen hjemme i stua. Da får jeg noe annet enn det jeg har vært vant med å få. Han ser likevel ikke på strømmekonsertene som framtidas mal.
– Vi har vært i en veldig spesiell situasjon, der nettkonsertene er et uttrykk for savnet vi alle føler. Men det kan ikke erstatte de ordentlige konsertene. Det er noe helt eget å blande svette og kroppsvæske med dem rundt deg mens du deler en fellesopplevelse.
Fra musikk til journalistikk
Da Aslak Borgersrud ga seg i Gatas Parlament handlet det ikke om misnøye, men hvor han befant seg i livet.
– Jeg ønsket å gjøre noe annet, og det ble journalistikk. Og det er ingen tvil om at det økonomiske systemet setter større pris på meg som journalist enn som musiker, konstaterer Borgersrud som har jobbet i Dagsavisen siden 2016. Her har han ikke minst gjort seg bemerket i spalten «En slask på Tinget», der han skildrer livet på Stortinget med et herlig respektløst skråblikk.
– Det er jo jævlig gøy da, å mobbe politikere. Å fortelle om når de oppfører seg på sitt aller flaueste, kommenterer Borgersrud leende.
Slipper rim
Spranget fra samfunnskommentator i Gatas Parlament til samfunnskritisk journalist er ikke nødvendigvis altfor stort, innrømmer han. Og slik han som musiker har beveget seg mellom hiphop, viser og ska, liker han som journalist å veksle mellom kommentarer, reportasjer og petiter.
– En likhet mellom de to bransjene er konformitetstenkinga, der du dyttes i en bestemt retning. Men det beste blir alltid om du bryter reglene og går utenom normalen, hevder Borgersrud som uansett er veldig klar på hva den største fordelen som journalist er:
– Når du skriver journalistikk slipper du unna kravet om å rime. Det gjør det bare så mye lettere å komme opp med en fet punchline.
Av Leif Gjerstad
(Intervjuet gjort på oppdrag for Dagsavisen, hvor det ble publisert på nett (bak mur) lørdag 16. mai og papir mandag 18. mai 2020)
