Da Bruce Springsteen & The E. Street Band la ut på «The River Tour» tidlig i vinter var hovedpoenget at han spilte sin 1980-klassiker «The River» i sin helhet og med de 20 låtene i samme rekkefølge som på plata. Det konseptet har han forlatt, nå som turnéen har flyttet fra USA til Europa.
Akkurat det hintet han om allerede på den siste USA-konserten, men at han skulle fravike konseptet så pass radikalt som på Europa-premieren i Barcelona seint lørdag kveld forundrer likevel litt. Av de 20 «The River»-låtene har bare 12 overlevd turen over Atlanteren, og selv om de ble spilt i riktig rekkefølge, ble de plassert i to ulike bolker. For noen av de som har kjøpt billett til Springsteens tre konserter i Norge (Oslo og Trondheim) seinere i sommer kommer nok dette som en liten skuffelse. Trøsten får være at det sikkert blir bra likevel. I Barcelona imponerte i hvert fall The Boss stort, med et sedvanlig energisk sett som både inviterte til fest og ettertanke.
Høy partyfaktor
Trolig er det denne dramaturgien som ble litt vanskelig å få til med hele «The River» på et brett, og som har fått Springsteen til å justere kursen. I Barcelona betød det i praksis en rivstart med energisk svingende versjoner av «Badlands» og «No Surrender», før han i fjerde låt loset oss fram til et nokså vilt elveritt, fra (for de som kjenner plata) «The Ties That Bind» til «Two Hearts».
Allerede på dette tidspunktet sto det klart at Jake Clemons har fått en langt mer sentral rolle på denne turnéen. Da han først dukket opp på Springsteen-scenen var det som en litt forsiktig erstatter for sin avdøde onkel Clarence Clemons. Respekten viser han fortsatt ved å legge sin sax tett opp til onkelen, men soliene er blitt flere og lengre, samtidig som han også fysisk følger The Boss nokså likt det Clarence Clemons gjorde i sine velmaktsdager.
Plakatønsker og elvevandring
Bruce Springsteen har gjort det til tradisjon å la publikum komme med ønsker på plakater, og lørdag var muskelrockerne «I’m Going Down» og «Glory Days» de som ble valgt. For partyfaktoren sikkert greit, men førstnevnte ble litt malplassert, da den splittet den første «The River»-bolken ved å trenge seg mellom «Two Hearts» og allsangfavoritten «Hungry Heart». Til gjengjeld var versjonene av sørgmodige «The River» og dramatiske «Point Blank» gripende vakre og emosjonelle, og ble sammen med etterfølgende «Atlantic City» konsertens kanskje aller fineste parti.
Da Springsteen litt seinere i settet satte punktum for «The River» med «Drive All Night», beveget han seg lenger inn i klassisk soullandskap enn på originalen. Denne delen av ham er for øvrig kommet tydligere fram i hans vokal de siste årene.
Men avskjeden med elvebredden varslet samtidig at Springsteen ville gire opp til fest igjen. Og det gjorde han med sedvanlig energisk bravur, med god støtte fra sine E. Street Band-venner og kona Patti Scialfa. Sjefen delte mikrofon både med kona, Nils Lofgren og Steven van Zandt, mens spesielt Lofgren ved et par anledninger fikk gnistre til som gitarist.
Det ene av disse for øvrig i kveldens første ekstranummer, «Purple Rain», en like vakker som stemningsfull hyllest til Prince. Ekstra mektig ble det også da publikum på nattemørke Camp Nou brukte sine mobiler til å drapere hele stadion med funklende stjerner.
Se også: Leffes video av Springsteens Prince-hyllest
Og selvsagt ble også Clarence Clemons minnet, da nevøen Jake la hele sin sjel i «10th Avenue Freezeout» mens bilder av Clarence Clemons (gjerne sammen med The Boss) flimret på videoskjermen bak musikerne.
Lang fest
Da dette skjedde hadde konserten allerede passert tre timer, men Springsteen ville mer og ga forrykende versjoner av både «Shout» og «Bobby Jean» før han begynte å leke klokkeleken. Du vet, den der han peker på klokka som for å markere at det er slutt. Men der alle også vet at det kommer mer, selv etter nesten tre og en halv times kjør. Og med lysene tent og et vilt dansende folkehav kunne både Springsteen og vi konstatere at klokka bikket over tre og en halv time før den siste tonen av euforiske «Twist & Shout» ebbet ut over Camp Nou. Et vakkert punktum på en utmerket kveld.
Etter Barcelona skal Springsteen spille ytterligere to konserter i Spania, før han begynner ferden nordover. Til Oslo kommer han først 29. juni, før han en måned seinere vender tilbake for to nye norgeskonserter i henholdsvis Trondheim (26. juli) og Oslo (28. juli)
Av Leif Gjerstad
(anmeldelsen skrevet på oppdrag for Aftenposten og ble publisert på avisas nettsider søndag 15. mai. Hvis du vil lese anmeldelsen slik den sto i Aftenposten, kan du gjøre det her)
Ps! Dette spilte Bruce Springsteen & The E. Street Band på Camp Nou i Barcelona, lørdag 14. mai: (Konserten varte 3 timer og 32 minutter).
1. Badlands 2. No Surrender 3. My Love Will Not Let You Down 4. The Ties That Bind 5. Sherry Darling 6. Jackson Cage 7. Two Hearts 8. I’m Goin’ Down 9. Hungry Heart 10. Out in the Street 11. I Wanna Marry You 12. The River 13. Point Blank 14. Atlantic City 15. Darlington County 16. Glory Days 17. I Wanna Be With You 18. Ramrod 19. The Price You Pay 20. Drive All Night 21. Lonesome Day 22. Prove It All Night 23. The Promised Land 24. Because the Night 25. She’s the One 26. Brilliant Disguise 27. The Rising 28. Thunder Road
Ekstra: 29. Purple Rain 30. Born in the U.S.A.31. Born to Run 32. Dancing in the Dark 33. Tenth Avenue Freeze-Out 34. Shout35. Bobby Jean 36. Twist and Shout
