20. august i fjor døde Justin Townes Earle av en utilsiktet overdose fentanyl. Nå hedres han av sin far Steve, som på albumet «J.T.» har spilt inn en rekke av sønnens låter.
Den 4. januar ville Justin Townes fylt 39 år, og samme dag ble «J.T.» utgitt digitalt. Her tar far Steve (65) for seg ti av sønnens låter før han avrunder med en egen hymne til sin førstefødte sønn som gikk i farens fotspor på mer enn en måte. Blant annet med et trøblete forhold til rusmidler som i sin tid førte Steve Earle langt ut i hengemyra og Justin Townes Earle inn og ut av behandlingsklinikker – før en cocktail alkohol, kokain og fentanyl forårsaket hans altfor tidlige død.
Men J.T. arvet også opphavets musikalske talent, og rakk å gjøre seg fordelaktig bemerket gjennom åtte album før sin død. Debuten fant sted med «The Good Life» i 2008, gjennombruddet kom et par år etter med tredjealbumet «Harlem River Blues», mens sluttstrek ble satt med fjorårets fine «Saint of Lost Causes». Sentralt i Justin Townes Earles katalog står også de to albumene «Single Mothers» (2014) og «Absent Fathers» (2015), oppvekstskildringer nært knyttet til Justin Townes Earles eget liv.
Far og sønn
Da Justin Townes Earle like etter utgivelsen av sistnevnte album var på Norges-besøk la han heller ikke skjul på at oppveksten med en far som forlot kone (Carol Ann Hunter) og sønn da guttungen var to år ikke var så lett. De neste ti årene var faren mer opptatt av å finne neste skudd enn av å se sin egen sønn.
– Så fraværende som han var da jeg var liten, hadde jeg ingen respekt for ham som far, fortalte Justin Townes Earle da vi intervjuet ham før konserten på John Dee i januar 2015. Han bemerket samtidig at «du aldri helt kan ta igjen det du mister som barn», men at han som voksen nå hadde forsont seg med dette.
– Musikken hjelper oss begge i kontakten med hverandre. Nå har vi noe felles, som gjør det lettere for far og sønn å forstå hverandre og tilbringe tid sammen, sa Justin Townes Earle som akkurat da opplevde noen gode, rusfrie år.
Dagens forhold til faren beskrev han som «avslappet, ikke nært». De kom uansett nært nok til at Justin Townes i mange år inngikk i farens band The Dukes, samtidig som han som låtskriver viste nært slektskap med den eldre Earle. Han sto trygt plantet i en amerikansk tradisjon fundert på country, folk og litt blues, mens han lik faren dyrket tradisjonen der låter og tekster formes til små noveller, framført med en litt slepende vokal.
Musikalsk slektskap
Musikalsk føles det derfor helt naturlig når Steve Earle nå lager et helt album med sønnens låter. Og hadde vi ikke visst bedre, så ville vi lett kunne trodd at «J.T» var en helt vanlig Steve Earle-plate med egne, nye låter. Stilmessig lå de så pass nært hverandre at Steve ikke har trengt å gjøre altfor store grep for å tilpasse materialet sin egen profil.
Materialet er til stor del hentet fra Justin Townes tidlige karriere, med hele fire låter fra debutalbumet «The Good Life». Og det ligger nok en viss symbolikk både i dette og det at Steve Earle velger å avslutte med Justin Townes Earles gjennombruddslåt «East Harlem Blues», før han avslutter med den egne, lavmælte «Last Words». En sår låt der Steve Earle synger om sin aller siste kontakt med Justin Townes bare timer før han døde: «Last time we spoke was on the phone/we hang up and now you’re gone/Last thing I said was I love you/your last words to me were I love you too»
– For meg var dette den eneste måten jeg visste å ta farvel til sønnen min på, har Steve Earle uttalt i forbindelse med «J.T.». Det er blitt en varm hyllest og vakkert farvel fra far til sønn.
Av Leif Gjerstad
NB! «J.T.» vil også komme ut på fysisk format, LP og CD, i mars. All inntekt fra plata vil gå til et fond opprettet for Justin Townes Earles tre år gamle datter, Etta.
Les også: Steve Earle – Vital 60-åring
Les også: Steve Earle på rusfri opptur (arkivintervju fra 1997)
