(Intervju første gang publisert april 1985)
Oslo: Elvis sjokkerte 50-tallet med hoftevrikk, Beatles 60-tallet med langt hår, Sex Pistols og pønken 70-tallet med sjokkrosa hår og sikkerhetsnåler. Og nå i 80-åra, Frankie Goes To Hollywood som har klart å sjokkere mange med sangtekster og videoer med lær, homo, s&m-sex og krig som hovedingredienser.
Historien om denne kontroversielle gruppa fra Liverpool er kort, men ikke desto mindre interessant. De platedebuterte med singelen «Relax» i oktober 1983, som snart ble nektet spilt av BBC på grunn av teksten, som de hevdet var obskøn. Tv fulgte etter og bannlyste gruppas video av «Relax», en tilnærmet orgie i lær og sex som overgår Fellini på sitt mest groteske.
Men dette stoppet ikke Frankie. «Relax» parkerte på salgslistenes førsteplass i fem uker. Neste singel, «Two Tribes», utgitt i juni og ledsaget av en humoristisk video med Tjernenko og Reagan som sjofle og hemningsløse fribrytere og med resten av verden som entusiastiske og pengeveddende tilskuere gikk rett inn på førsteplass, hvor den ble liggende i hele ni uker. Og så lenge har ingen singel klart å toppe siden 1959, samtidig som Frankie Goes To Hollywood er det eneste bandet noensinne som har nådd førsteplassen i England med begge sine to første singler.
Dessuten: I kjølvannet av «Two Tribes» begynner «Relax» å klatre igjen, og i juli 1984 legger de to Frankie-platene beslag på de to øverste plassene, noe bare Elvis Presley, Beatles og John Lennon har klart tidligere. Og endelig: Utpå høsten har «Relax» vært på listene i sammenhengende ett år.
Selvfølgelig ny rekord. I dag har «Relax» solgt nærmere 6 millioner eksemplarer på verdensbasis, med førsteplass i utallige land, her iblant Norge. Og også den doble debut-LPen «Welcome To The Pleasure Dome» samt deres tredje singel derfra, «The Power Of Love» klarte å nå førsteplassen.
Kynisk planlagt markedsprodukt?
Bak Frankie Goes To Hollywood står de to drivkreftene i plateselskapet Zang Tumb Tuum, Trevor Horn og Paul Morley. Horn blir allment betraktet som dagens superprodusent, med en krystallklar men altomfattende lydvegg som varemerke. Morley har bakgrunn som en av Englands mest kjente rockjournalister, og burde dermed kjenne til de fleste tricks i bransjen.
Og sammen med bandet har disse to klart å ta sin samtid på kornet. En rytmisk musikk skreddersydd for dansegolvet. En produksjon som er en fryd for alle hifi-freakere. Et musikalsk og visuelt innhold som er akkurat passe kontroversielt: litt farlig, men ikke altfor mye. Så da er vel Frankie Goes To Hollywood et Kynisk planlagt markedsprodukt?
– Tull, svarer gruppens bassist Mark OToole.
– Vi prøver aldri å sjokkere noen, målet vårt har hele tiden vært å underholde og ha det gøy. Derfor ble vi forbauset når enkelte reagerte så voldsomt på «Relax»-teksten og videoen, fortsatte O’Toole som behagelig tilbakelent i hotellets lenestol virket alt annet enn kontroversiell eller provoserende. Han svarer høflig og er vennlig, og likner mest av alt på en helt alminnelig engelsk gutt så vidt over 20. Hans skjebne er bare at han tilfeldigvis har brukt adskillig mer tid på sin kjære bassgitar enn på å reflektere over globale, politiske problemer.
– Det er media som har lagd alle fantastiske historier om oss. Men det er ikke de som har skapt oss! Husk at «Relax» solgte godt og klatret stadig videre oppover før BBC bannlyste den.
Sex
På grunn av «Relax»-teksten handlet oppslagene om Frankie den første tiden nesten utelukkende om sex. Og oppslagene ble selvsagt ikke mindre av at de to vokalistene Holly Johnson og Paul Rutherford viste seg å være homoseksuelle og syntes å gjøre et salgsfremmende poeng ut av det. Tabusprengende mente noen. Reaksjonær utnytting av og til skade for de homofiles kamp sa mange andre. En misforståelse, sier O’Toole.
– Som homoseksuelle har ikke Holly og Paul noen interesse av a bekjempe homofile. Det som skjedde var bare at de to svarte ærlig på spørsmål om sin seksuelle legning. Men denne opplysningen ble av pressen paret med videoen og vårt gamle show med lærkledde damer, og resultatet ble de mest fantastiske S&M-historier.
Politikk
– Vi er imot atomvåpen, krig og alt det der, men utover det er vi upolitiske. Selvfølgelig kan «Two Tribes» med sin antikrigstekst oppfattes som politisk, men vi skrev den mest som en naturlig følge av vår krigsfrykt, sier O’Toole som smilende toner ned neste antydning om Frankie Goes To Hollywood som et fabrikert markedsprodukt: En hedonistisk gruppe med slagord «lyst til en hver pris».
– Det er bare Paul Morley som liker å skrible ned små, dumme morsomheter. De er ikke ment å skape noe image, bare gi plateomslagene noe ekstra lesbart.
Bevisst planlagt image eller ikke, et problem for Frankie er uansett hvordan de skai klare å følge opp sin enorme suksess og hvordan å overleve som mennesker oppi alt denne viraken.
– Det siste året har vært så hektisk at jeg ikke har fått tid til å tenke så mye over alt som har skjedd. Kanskje kommer reaksjonen om et år? De musikalske planene har vi uansett klare. Neste LP blir noe tyngre og mer rockete, men fremdeles med en meget dansevennlig rytme. Og med en lydmessig stor produksjon av Trevor Horn bak spakene som vanlig, forteller o’Toole som for øvrig stilte seg helt uforstående til den oppsiktvekkende meldingen som har versert om at Trevor Horn er med Frankie på scenen på turneen.
Velsmurt maskin
Og i Norge var Frankie Goes To Hollywood i hvert fall uten Trevor Horn, seiv om hans ånd var med dem. Lydbildet lå nemlig imponerende tett opptil «Welcome to the Pleasure Dome» som det meste av konserten var bygget opp rundt, og vitnet om en profesjonell og velsmurt musikk- og showmaskin.
Til den stødige, og stundom hypnotisk dansevennlige rytmen badet den terrasse-kubistisk oppbygde scenen i en myriad av lys og med både røykbomber og fyrverkeri som ekstra bonus. Derimot gjorde gruppemedlemmene lite av seg. Bare førstevokalist Holly Johnson kledd først i en hvit neo-fascistisk uniform med sorte lærstøvler og hansker, der etter i en vid, hvit kjeledress kommuniserte fortløpende med publikum. Men utover uniformen var det neppe noe i hans sceneopptreden som kunne forarge noen.
Ikke før etter 80 minutter og siste ekstranummer «Relax», hvor han til verslinjen «Relax, don’t do it, when you want to come!» påpasselig lot en svær lommelykt holdt tett inntil underlivet simulere kjønnsorgan mens strålen traff publikum.
Og publikum? Tja, den eldre delen virket noe avventende. Den yngre halvpart var i ekstase lenge, lenge før Holly Johnson simulerte en slik tilstand med sin lommelykt.
Av Leif Gjerstad
(Intervju første gang publisert i flere aviser april 1985. Denne versjonen er hentet fa Bergens Tidende 23. april 1985)
