ABBA gjorde comeback og Mikael Wiehe annonserte at han blir pensjonist. Mens veteranen Thåström og de 30 år yngre David Ritschard og Ellen Sundberg alle bidrar med nye utgivelser som fortjener oppmerksomhet. Her er ti svenske 2021-plater du bør sjekke ut!
Som vanlig lar jeg være å rangere dem, og presenterer dem heller i alfabetisk rekkefølge.
Amason «Galaxy II» (Amasonason)
Et par år etter den første Galaxy-plata slipper Amason nå «Galaxy II». Tittelen antyder at deres andre og tredje album (debuten fant sted i 2015) hører tett sammen. De skulle da også vært gitt ut mye tettere på hverandre, men pandemien har fordrøyet «Galaxy II» vesentlig. Og kanskje dermed også gitt musikken og produksjonen den tid som trengtes for å bli litt mer uavhengig av forgjengeren? Med vokalist Amanda Bergman og gitarist Gustav Ejstes (Dungen) som toneangivende byr bandet på melankolske stemninger alltid framført like vellydende og med sans for små, smakfulle nyanser. For det meste går sangene på engelsk, men på et par kutt overtar Ejstes vokalen på svensk og sikrer en litt dungensk atmosfære.
Pernilla Andersson «Samma dag som Elvis» (Metronome/Warner Music)
Pernilla Anderssons demente far døde for et par år siden, på samme dag som Elvis. Det har gitt både tittel og tematikk til den svenske artistens nye album. For her er det som om hun skriver sorgen av seg, med sine refleksjoner rundt sorg, forvirring, følelsen av ensomhet og alt annet vi opplever i forbindelse med tap. Hun har også funnet plass til en fin tolkning av Ulf Lundells gamle «Lit de Parade» som glir fint inn i helheten. Men selv om tapet har vært utgangspunkt for Anderssons nye plate, behandler hun tematikken med et pågangsmot som rommer lys og låter som byr på mange nyanser – og singelen «Koltrast vid Haväng» må vel være en av de mest catchy sangene dette året!
Hederos Hellberg «Tillsammans mot ljuset» (Playground)
20 år etter at de ga ut sitt andre album, har de gamle vennene Mattias Hellberg og Martin Hederos igjen søkt sammen. Og det er blitt et meget hyggelig gjenhør, der de lavmælt glir gjennom et stemningsfullt landskap med pianoer, munnspill og vokal som viktigste markører. På tittelkuttet og singelen «Puff» gjestes de dessuten av Frida Hyvönen og Christian Kjellvander, noe som gir plata litt ekstra farge og variasjon.
Bør vel også nevne at både Hederos og Hellberg har tette bånd til Norge? Hederos som mangeårig produsent til Ane Brun, og Hellberg som bosatt i Oslo og fast medlem av Erland Ropstads band.
Les også: Et velkomment comeback
Frida Hyvönen «Dream of Independence» (RMV/Universal)
Etter den svenskspråklige og prisbelønte plata «Kvinnor og barn» har Hyvönen på sitt nye album vendt tilbake til engelsk. Det er blitt et nokså annerledes og vel også mer utadvendt album, selv om tekstenes tematikk gjerne er av det livsfilosofisk problematiserende slaget plassert i en hverdagslig ramme. Med piano som det bærende instrumentet forteller Hyvönen sine historier med innlevelsesrik stemme og sikker melodiøsitet, enten hun dyrker det dempede eller det mer dramatisk storslåtte. Som vokalist går Frida Hyvönen utenpå de fleste. Som musikalsk novelleforteller er hun fengslende effektiv. Som låtskriver og artist er hun noe av det ypperste Sverige kan by på.
Sarah Klang «Virgo» (Pangur)
29-åringen med den sterke stemmen kom nærmest fra intet da hun i 2018 gjorde stor suksess med sitt debutalbum. Nå er hun kommet til sin tredje langspiller, der hun utvider sin pallett uten å forsake den ulykkelige kjærligheten som har gjennomsyret mye av det hun har gjort. Klang flørter med både pop, country, soul i en volumiøs innpakning som en gang i tida gikk under betegnelsen FM-rock. Et begrep med mange negative assosiasjoner, men som med Klangs tekstlige miks av skjør melankoli, seksuell frustrasjon og tøff i-trynet-attityd sørger for stemningsmessige nyanser som sikrer at det lette tilgjengelige aldri blir glatt.
Ossler «Regn av glas» (ST4T/Bengans)
Skåningen Pelle Ossler har fortid i det svenske bandet Wilmer X, men er for nordmenn antakelig best kjent som mangeårig våpendrager for Thåström, og nylig også for Ulf Lundell, på albumet «Telegram». Men den 49-årige gitaristen har også gitt ut en rekke album på egen hånd, med årets «Regn av glas» som et vitalt sunnhetstegn. Her skurrer hans gitarer og bukter seg sakte fram gjennom et smått industrielt landskap, der det spartansk ødslige kontrasteres med mer konfronterende dramatikk. Og i møtet mellom disse to kontrastene (som også inkluderer dempede pianoballader) skaper Ossler noe som både blir suggererende og vakkert på en og samme gang, mens tekstene på en diskret, filosofisk måte kommenterer både samtid og sinnstilstand.
David Ritschard «Blåbärskungen» (United Stage)
32-åringen fra Stockholm er en countryartist litt utenom det vanlige. Han ser ut som han kommer rett ut fra en amerikansk countrykatalog fra 1950-tallet, og musikalsk lener han seg tungt mot pedal steel, klang, twang og andre tradisjonelle countryelementer. Likevel klarer han å skape en musikalsk identitet som plasserer ham midt i Stockholm, eller rettere sagt i förorterna. Dette er Ritschards andre album og den byr på kjøkkenbenkrealisme med klart klasseperspektiv når den med varme, humor og harme skildrer förortsliv som har gått i stå, med arbeidsløshetens grå hverdag, drømmer som brast – og drømmen om bedring etter neste lønningsdag – som stikkord. Bruken av blåsere forsterker souldelen i countryen, og med en tekststrofe som «har börjat snegla på morsans stash/för jag är Sveriges Johnny utan Cash” kan det ikke gå galt for sør-Stockholms blåbärskung.
Ellen Sundberg «Ett bloss för Bodil Malmsten» (Teg Publishing)
Sundberg er fra den lille bygda Bjärme sør for Östersund og har gjort seg positivt bemerket med noen engelskspråklige americana-utgivelser. Aller mest har hun likevel markert seg med 2018-albumet «Du sålde min biljett», der hun gjør utsøkte tolkninger av den smått eksentriske og genierklærte svenske artisten Kjell Höglund. Siden er det blitt to engelskspråklige album før hun nå igjen vender tilbake til svensk og et nytt tolkningsprosjekt. Denne gangen har hun tatt for seg den svenske poeten og sambygdingen Bodil Malmsten (1944-2016) og tonesatt hennes lyrikk. Og igjen er det blitt et svært vellykket prosjekt. Musikken lister og bukter seg mykt og rundt Malmstens lyrikk og gir den nok luft til å tre fram i sitt eget poetiske lys, alt mens Sundbergs vokale fraseringer fanger og fargelegger stemningene i Malmstens tekster på utsøkt melodiøst-melankolsk vis.
Thåström «Dom som skiner» (Razzia/Sony)
Thåström har flyttet til Berlin og byttet ut gitarer med synther. Det nye lydbildet beveger seg over hele spekteret fra det knitrende uptempo sprakende til det tunge, dvelende skjebnesmettede balladeterrenget. Innimellom effektivt supplert med pianoer og lavmælte akustiske gitarer. Men selv om det gamle inventaret er kastet ut er det som om det ikke spiller noen rolle hvilken drakt Thåström kler sine låter i. Hans identitet er så sterk og hans uttrykk så unikt at det uansett forblir Thåström – fra første begynnelse til siste slutt. På sitt nye album synger Thåström om «Dom som skiner». Selv skinner han like sterkt som alltid.
Les også: Han som skinner
Mikael Wiehe «Den siste mohikaneren» (Universal Music) og ABBA «Voyage» (Polar/Universal)
Ja, dette er litt juks. Men kunne ikke la være. 75-åringen Wiehe har jo nettopp signalisert at han går over i pensjonistenes rekke med neste turné (vinteren/våren 2022) og høstens album «Den siste mohikaneren». Og 75-årige Benny Andersson overrasket mange med ABBA-comeback for noen uker siden med albumet «Voyage». Begge har dessuten all grunn til å være fornøyde med platene de leverte i 2021. Solide produksjoner med materiale det står respekt av – og som gamle fans av både Wiehe og ABBA vet å verdsette.
Les også: Wiehe pensjonerer seg
Les også: Var comebacket verdt det?
Så var det disse som på en annen dag også kunne aspirert til en plass blant de ti utvalgte: Miriam Bryant «PS jag hatar dig», Markus Krunegård «Kemtvätten», Stefan Sundström «Östan Västan Om Stress och Press» og Augustine «Weeks Above the Earth». Og så videre.
Av Leif Gjerstad
Les også: Årets internasjonale album 2021
Les også: Årets svenske album 2020
