For tre år siden fant Stein Torleif Bjellas karakterer veien inn på teaterscenen. Nå har trubaduren fra Ål på sin nye plate skapt et eget toneakademi som ramme rundt sine skikkelser.
– Akademiet kunne by på en utdanning med egen pedagogikk, men er nå dessverre nedlagt, forklarer Bjella om institusjonen som har gitt navn til 52-åringens nye album, «Øvre-Ål Toneakademi». Men før vi går videre med toneakademiets triste skjebne innrømmer han at det nok handler om et imaginært akademi. Skapt i hans eget hode.
– Men jeg følte at det rammet inn sangene mine på en god måte. Det ga dem en forankring, sier Bjella som likevel har tatt utgangspunkt i virkeligheten i sin frie diktning. For videoen og bildene som skal illustrere Toneakademiet er hentet fra Lien Landbrukskule på Ål. En fjelllandsbrukskule som fantes i virkeligheten, og som har hatt både Stein Torleif Bjella og Hellbillies-gitarist/vokalist Lars Håvard Haugen som elever. Men som nå altså er nedlagt.
– Du kan godt betrakte dette som et distriktspolitisk innlegg. Det er mye kunnskap om fjellandsbruk som ble borte med Lien Landbruksskule. Kunnskap som i disse tider med økt fokus på selvberging ville vært verdifullt å ha.
Kjartan tilbake
Å synge om nedlagte gardsbruk er i og for seg ikke noe nytt for Stein Torleif Bjella. Det er det heller ikke å bli produsert av Kjartan Kristiansen, som etter en pause på syv år og to album er tilbake i produsentstolen.
– Vi spilte inn de tre første albumene («Heidersmenn», «Vonde visu» og «Heim for å døy») i løpet av fem år. Det var hektisk og intenst, og etter den trilogien følte jeg behov for å gå videre på egen hånd. Men vi skiltes som venner og har hatt jevnlig kontakt hele tida, så da jeg først hadde gitt ut «Gode liv» og deretter diktsamlingen «Jordsjukantologien» som også ble plate, kjente jeg for et par år siden på lysten å jobbe sammen med Kjartan igjen, forteller Bjella. Dermed spurte han Kjartan Kristiansen om de skulle prøve en gang til, og det mente Dumdum Boys-gitaristen bestemt at de burde.
– Jeg var aldri i tvil, men jeg ble veldig overrasket da han spurte. For selv om vi i sin tid skiltes som gode venner og alt det der, så virket det på meg som han hadde det så bra på egen hånd at han ikke ville vurdere å gjenoppta et gammelt samarbeid.
Les mer om Kjartans samarbeid med Bjella på det nye albumet her!
Tre økter
Men det ville altså Bjella, og ikke lenge etter møtte han opp hjemme hos Kristiansen med noen sanger.
– Jeg hadde noen låter klare, og med dem hadde vi en første session på kjøkkenet hans. Vi fant tilbake til den gamle tonen med en gang og dro sammen ei uke til Havanna for å jobbe mer med materialet, forteller Bjella.
Da de hadde nok materiale gikk de i juni i fjor inn i Kristiansens Amper Studio og spilte inn fire, fem låter. Flere lå ikke klare da, men for Bjella var det en verdi å «rense hodet og få ut det som lå klart».
– Neste runde ble i månedsskiftet september/oktober før vi gjorde alt helt ferdig i en siste seanse noen få uker før jul.
Full tillit til Kjartan Kristiansen
Da de spilte inn «Øvre-Ål Toneakademi» var det gått elleve år siden Kjartan Kristiansen klarte å lokke Bjella inn i studio for å spille inn solodebuten «Heidersmenn». Siden den gang er Stein Torleif Bjella blitt en av Norges aller mest respekterte artister, med stort platesalg, godt besøkte konserter og en rekke priser og andre påskjønnelser til å plassere hjemme på peishylla.
Selv om Bjella befinner seg et helt annet sted i karrieren enn høsten 2008, mener han at forholdet mellom dem som produsent og artist er noenlunde det samme.
– Kjartan har en helt egen autoritet, med veldig god teft til å instrumentere og produsere. Jeg har veldig tillit til ham og det han gjør, samtidig som han fungerer som en god pådriver. Forhåpentligvis er jeg blitt bedre teknisk både til å spille og synge i løpet av dette drøye tiåret, men som låtskriver er jeg fortsatt av det litt famlende slaget. Da er det godt å ha Kjartan som kan gi meg selvtillit til å fullføre, sier Bjella.
Ole Paus-cover
På det nye albumet finner vi ni Bjella-komposisjoner og en cover, Ole Paus gamle «Født på et fjell» fra 1973-albumet «Garman».
– Jeg har vel alltid fulgt med på hva Paus har gjort og hatt stor respekt for ham. Han er uredd og modig, samtidig som han kan veksle mellom det ustyrtelig morsomme og det grave alvoret, uttaler Bjella som var med på feiringa av Ole Paus 70-årsdag i Operaen vinteren for tre år siden. Og det han da sang var nettopp «Født på et fjell».
– Men den gangen på Paus eget slepne riksmål. Egentlig var det kanskje ikke meningen at jeg skulle ha den med på «Øvre-Ål Toneakademi, men så lekte Kjartan og jeg med den på kjøkkenet hans. Ga den en litt annen form, og så endte den på plata i hallingdrakt. Og tittelen passer jo dessuten godt på en som bor 750 meter over havet.
Et levende persongalleri
Mens Øvre-Ål Toneakademi byr sangene hans en ramme, så presenterer Stein Torleif Bjella oss for mange litt melankolske og kanskje også vindskeive skikkelser i Sundre city og andre hallingsteder han plasserer sine sanger i. Det er denne evnen til å portrettere og farglegge medmennesker som førte til teatersuksessen «Kan nokon gripa inn» på Det Norske Teater i 2017. Bjella hevder likevel at han «ikke sitter og tenker teater» når han skaper sine karakterer.
– Jeg tar bare utgangspunkt i meg selv og mitt liv i hjembygda. Så blir det etterhvert et univers, hentet fra meg med en litt utvidet pallett. Kanskje har jeg bare mange stemmer inni meg, undrer Stein Torleif over koronatelefon fra kjøkkenet hjemme i Ål.
– Jeg har fått ryddet ordentlig på låven nå i disse spesielle tider, men ellers er jeg like usikker på framtiden som alle andre. Etter slippet av «Øvre-Ål Toneakademi» denne helgen aner jeg ingenting om noe. Jeg verker etter å få komme ut og spille de nye låtene for folk, og satset mest på høsten. Men nå er kanskje også det usikkert, avslutter Stein Torleif Bjella i det litt pessimistisk-realistiske hjørnet vi kjenner fra musikken hans.
Av Leif Gjerstad
Les også: Hedersmann fra Hallingdal (arkivintervju fra 2009)
Les også: Tre plater med to kompiser (arkivintervju fra 2013)
Les også: Blå sanger om gode liv (intervju fra 2016)
Les også: Spellemenn på teatret
