Allerede halvveis inn i konserten syntes konklusjonen klar. Sigrid innfridde alle forventningene som headliner på Øyafestivalens siste dag.
Noen ganger kan livet være brutalt. Slik som lørdag, da kveldens to største attraksjoner på Øya spilte samtidig! Bare et kvarter etter at Sigrid entret Amfi-scenen kl. 21.30, startet de gjenforente svenskene i The Soundtrack of Our Lives (TSOOL) sitt løp inne i Sirkus-hallen.
Sterk start
Dermed ble det for meg en halv konsert med hver, og siden Sigrid Solbakk Raabe begynte kvarteret før TSOOL, var det også der jeg begynte. Og ble straks sjarmert av den 26-årige kvinnen fra Ålesund som ivrig delte med seg av minner fra tidligere besøk på Øyafestivalen, både som publikummer og artist. Det er noe ujålete og forfriskende over Sigrids tilstedeværelse, der hun stiller i sin enkle hvite t-skjorte og blå jeans. Ingen utspjåkete sceneklær eller andre artifakter å gjemme seg bak, kun en ung kvinne, et band og musikk.
Og det holder lenge, for seks år etter det store gjennombruddet har Sigrid både materiale og scenepersonlighet til å knytte bånd til publikum. Allerede i åpningen «It Gets Dark» varsler hun en lys kveld, med catchy poplåter, sikker sceneopptreden og et veltilpasset lysshow.
Min tilmålte drøye halvtime gikk så altfor fort, og da jeg gikk derfra sånn cirka halvveis i showet var det i visshet om at jeg gikk glipp av en storartet innspurt. Noe noen kjappe kikk på anmeldelser i andre medier i dag synes å bekrefte. Det ble en stor kveld for og med Sigrid!
Vital gjenforening
Musikalsk er det mye som skiller Sigrid og The Soundtrack of Our Lives, men til felles har de at begge på Øya leverte konsertene som deres fans hadde håpet på.
Det er omlag 25 år siden TSOOL fikk sitt gjennombrudd, og 11 år siden de mente det fikk være nok. Etter seks album og uendelige turneer i inn- og utland oppløste de bandet. Ifølge vokalist Ebbot Lundberg var de likevel klar over fristelsene som kunne ligge i en gjenforening, og de lovte derfor hverandre at det ikke kunne være aktuelt med en gjenforening før alle hadde fylt 50 år.
Det kriteriet oppfyller medlemmene nå, og dermed ble 2023 året for en liten gjenforeningsturné med TSOOL. Uten ny musikk å presentere, men deres miks av psykedelia og litt røff rock som fortsatt høres like vital ut. Det var på mange måter som tida hadde stått still, der Ebbot i sin mørke kjortel, bare bein og sandaler lot sin kraftige vokal styre kursen, mens Ian Persson, Martin Hederos (som siden den gang blant annet er blitt Ane Bruns «faste» produsent) og de andre med kraftfulle nyanser utbroderte sin forførende miks av psykedelia og rock.
Lundberg har i et intervju sagt at det er helt uaktuelt med ny TSOOL-musikk. Årets turné er kun for å markere tid og bekrefte gammelt vennskap. Det holdt lenge for en stor kveld på Øyas siste dag.
Av Leif Gjerstad
Les også: Potent fest med Viagra Boys (Øya-anmeldelser, onsdag)
Les også: Blur omfavner Øya (Øya-anmeldelser, torsdag)
Les også: Den store festkongen (Øya-anmeldelser, fredag)
Les også: Et velkomment comeback (intervju med Hederos Hellberg)
